Hmm... Jeg lurer litt på om jeg burde lage meg en ølreise-blogg, men i mangel på det, så tyvlåner jeg forumet...

Uansett, turen går til USA igjen. Dollarkursen er lav, flybillettene er priset som om det skulle være finanskrise og jeg har feriedager igjen, som jeg har tenkt å bruke i dette landet som jeg stadig vender tilbake til, uten egentlig å bli klok på. Godt øl har de, folkene er stort sett hyggelige, den underlige (dobbelt)moralen og en utenrikspolitikk som man helst ikke bør mene for mye om som besøkende.

Jeg sitter nå på Gardermoen og skal ta British Airways til London og videre til New York. Avgang er etter jobb (17:10) og jeg når fram til hotellet en gang før midnatt. Denne vegen er tidsforskjellen god å ha, men så blir man straffet på veg tilbake. Selv om den mentale avstanden kanskje kan virke stor, så er ikke reisetida så veldig mye mer enn en sydenferie.

Gardermoen er og blir en trist ølopplevelse, her er valget stort sett 0,33 eller 0,5. Jeg kjøpe med litt juleøl fra tax free-sjappa, og her kunne en hyggelig selger berolige meg med at dette var vanlig øl, ikke sterkøl eller noe slikt, altså. Takk, eller noe.

Noen dager i New York, en dag i Delawere og noen dager i DC-området. Det som ikke var planen var å strande på Heathrow i dag.

Av grunner jeg ikke hel forstår, så klarte et lett snøfall på Gardermen å forsinke fligthen min med nesten en time. Da vi landet på Heathrow var det for sent å komme seg videre til New York.

Kvelden ble tilbrakt på Ibis Heathtrow Hotel, et ganske trisk flyplasshotell der British Airways må ha fått en god pris på å fylle hotellet med strandede passasjerer. Her er det nordmenn som skulle vært i Johannesburg, New York og Nice, samt et godt utvalg andre folk som helst skulle vært alle andre steder enn her.

Ølutvalget: Mye, mye beder enn på Gardermoen, men allikevel. 8 kraner, med to bittere, noen lagere, cider og stout.

Så er jeg altså endelig i New York, omtrent 14 timer forsinket. Planen var å reise fra Gardermoen 17:10 på fredag kveld og være framme i New York litt etter midnatt.

Når du kjøper en flybillett så lover flyselskapet å ta deg fra A til B, noe som er forholdsvis enkelt med et direktefly. Ganske ofte er ikke direktefly noen mulighet, og du må fra A til C og videre til B. Da begynner mulighetene for problemer å bli adskillig størreog de er derfor er det viktig å kjøpe slike billetter samlet, for da tar flyselskapet ansvar for at du kommer deg videre, selv om det skulle bli en forsinkelse undervegs.

I mitt tilfelle betød "forsinkelse undervegs" i praksis litt lett snø på Gardermoen, noe som vanligvis betyr noen minutters forsinkelse for avising, men denne gangen klarte det å balle på seg til godt over en halvtime. På veg inn til London Heathrow var det dessuten en del trafikk og vi måtte vente 45 minutter før vi fikk lande. Dette er ikke en god kombinasjon når man har "Short connection at Terminal 5", noe som betyr at du i utgangspunktet har litt dårlig tid til neste fly og de som håndterer bagasjen bør være litt ekstra raske med å få din videre.

Så langt er egentlig alt greit. British Airways har lovt å få meg til New York, og fra London til New York går det fly mer eller mindre kontinuerlig. Mer eller mindre, altså. Vel å merke med et opphold fra 9-tida på kvelden til litt utpå morgenkvisten. Og jeg skulle altså vært på det aller siste flyet som gikk fra London (og antageligvis Europa) til USA den kvelden. Så da var det bare å få utdelt hotellvoucher, bussvoucher, matvoucher og tannbørste for å finne vegen til Ibis Hotel Heathrow, sammen med en gjeng nordmenn med reisemål fra New York til Johannesburg, men som altså hadde det til felles at vi skulle få oss noen timers søvn på et nitrist hotell ved nordre rullebane.

På lørdag var det grytidlig opp for å rekke første fly til New York. Hm? Sa jeg første fly? Ja, det stemmer, etter rutetida var det første fly til New York, men helt slik skulle det imidlertid ikke gå. Vel plassert i setet, fikk vi ei kort innføring i betydningen av værradar (den tingen som sitter helt i nesen på flyet) og at det på en Boeing 747 ville ta ca to timer å bytte en slik.

14-15 timer etter planen landet jeg på JFK. Det som skulle vært en hel dag i New York var blitt en ettermiddag med solid jet lag. Irriterende, men strengt tatt ikke så mye å gjøre med. Alternativet til å reise på fredag, og med stor sannsynlighet komme fram på fredag, var jo strengt tatt å ha stått opp enda tidligere i Oslo for å rekke det samme flyet som til slutt tok meg til New York.

Jeg var også innom der i i Mai, hadde ca. samme opplevelse, det var en eller to av ølene som var verdt å drikke, resten var veldig kjedelig eller ikke godt.

Kan anbefale disse to stedene i NYC:

Bierkraft i Brooklyn,  for å kjøpe øl: http://www.yelp.com/biz/bierkraft-brooklyn#hrid:ETqbrwLtsWAkjJqstJDJTQ/src:self
The Ginger Man på Manhattan, tror de hadde over 100 øl på fat:
http://www.yelp.com/biz/the-ginger-man-new-york#hrid:s2gOZ9rgsPWwxMQ1I-Bjeg

Takk for tipset om Bierkraft, men det ser dessverre ikke ut som jeg får tid denne gangen. Ginger Man kommer jeg tilbake til, og Blind Tiger synes jeg er litt for masete.

Jet lag kan ha sine fordeler, for oss som er notoriske B-mennesker er det en morsom opplevelse å synes at det er greit å stå opp ved 5-tida en dag eller to. Det er et godt utgangspunkt for en pannekakefrokost, men kanskje ikke øl.

Tidlig frokost gjør imidlertid at man må ta en tidlig lunsj, og til lunsj er det tross alt ikke feil med øl. Ikke langt fra hotellet lå The Stag's Head (E51st street, mellom 2nd avenue og 3rd avenue, nærmeste subway 51st street på linje 6), en uformell pub og restaurant, som skulle vise seg å være et godt valg. Inventaret er temmelig typisk for en ølpub, med mørkt treverk, litt ølrekvisita på veggene, ei solid rekke med (veldig amerikanske) tap handles og noen TVer som stort sett viser sport. Dette så lovende ut...

Jeg ba om å få anbefalt en IPA, og endte opp med en Fisherman's Greenhorn Double IPA. Den var en veldig typisk double IPA, med solid sødme, godt balansert med bitterhet og ei god dose amerikansk aromahumle. Dessverre passet den ikke ikke godt til maten jeg valgte, en blåostburger som var ganske god og egentlig litt vanskelig følge til øl. Til dessert tok jeg en Rogue Mocha Porter, som ble servert litt for kald.



Ferie er til for å hygge seg, og jeg hygget meg såpass på The Stag's Head at jeg tok lunsjen på mandag her også. Det var mye roligere her enn på søndag, og den søte kelneren fra søndagen var dessverre ikke på jobb, men også i dag var det hyggelig og kunnskapsrik hjelp bak baren. Klok av gårsdagens matproblem valgte jeg Shepherd's Pie, så ølvalget burde ikke bli like vanskelig. Til den drakk jeg en Fisherman's Ale (en litt forsiktig kölsch) og en 6 Point Sweet Action (anbefalt av kelneren, en APA som passet paien godt og ikke hadde for dominerende humlearoma). Begge var øl i den, etter amerikansk standard, forsiktige enden av alkoholskalaen, og dermed tilpasset at dagen fortsatt skulle brukes til noe.

Litt i tvil om hvordan jeg skal vurdere dette stedet. Det er uten tvil verdt et besøk (en stjerne) og absolutt ikke verdt en reise (tre stjerner), til det er det for mye som mangler. Sammelignet med andre ølsteder i New York er ikke utvalget enormt, men kombinasjonen av grei mat, solid ølutvalg og kunnskapsrik betjening blir to stjerner.

Guide Bruin: ** (Verdt en omveg)

Edit: Lagt til bilde.

Jepp, absolutt et bra sted. Jeg fikk dessverre ikke tid til å skrive de siste dagene, så jeg må ta det "etterhvert".

Rapport kommer fra Ginger Man, Rattle'n'hum, Dogfish Brewpub (inklusive møte med Sam), Gordon Biersch og Sweetwater. Etterhvert.

Det var usedvanlig varmt og fint i New York disse dagene, så etter å ha ruslet rundt i byen hadde jeg lyst på noe forfriskende øl. En liten titt på kartet, sa meg at jeg var like i nærheten av legendariske [ulr=http://www.gingerman-ny.com/]The Ginger Man[/url]. Dette er stedet alle ølinteresserte på New York-tur havner innom før eller siden, og ikke helt uten grunn.

Lokalet er ganske stor og luftig, med en stor bardisk som viktigste møblement. Bak denne er det en vegg med tappekraner, som kan ta pusten fra en hver. Jeg er litt usikker på det eksakte antallet, men jeg tror det er ca 50. På disken finner du en kopiert meny med alt de har å tilby, samt noen av dagens anbefalinger. Da jeg var der var fokuset på Sierra Nevada og Goose Island, men utvalget spenner fra amerikansk IPA til belgisk trippel via tysk pils og finsk porter. Kort sagt, de har et ølutvalg som imponerer, både når det kommer til bredde og å tilby spesialiteter fra store deler av verden. Fokuset er på USA og Europa, med ei lett iblanding av industribrygg (Guinness, Hoegarden, Newcastle). I tillegg har de rundt regnet 150 øl på flaske.

Kommer du i en stille periode, kan du også bestille samplere av alle ølene de har på tap.



Jeg var tørst og hadde lyst på noe litt lett og leskende. Valget falt på en Goose Island 312 Urban Wheat Ale, som riktignok var ganske forfriskende, men med en litt emmen smak. Etter det hadde jeg lyst på noe amerikansk humleøl  og bestilte en Oscar Blues Dale's Pale Ale. Dette var en ganske tørr IPA  med solid bitterhet.

Som man så ofte gjør i en amerikansk bar, kom jeg i snakk med en av de jeg satt ved siden av. Han viste seg å drive med radioprogrammer, og var stamgjest. Etter å ha småsnakket litt, blant annet om hvor flinke de var til å holde så mange tappelinjer friske, bestemte jeg meg for å spandere et kroneksempel på norsk øl, og bestilte en Dark Horizon II til $25 (ca 145 kr). Alle ølene jeg fikk her var servert litt for kalde, men for Dark Horizon var dette totalt ødeleggende og vi ble sittende å varme den ei stund før vi var enige om at den egentlig ikke levde helt opp til ryktet sitt.



Før vi skilte lag tipset han meg om en annen ølbar i nærheten, og slike endte jeg opp på Rattle'n'Hum. Mer om den kommer.

Dark Horizon levde ikke helt opp til forventningene, men det gjorde The Ginger Man. Ølutvalget er fantastisk, stemningen er bra, servitørene kan øl og man får kjøpt noen småretter. Det eneste jeg ikke likte var temperaturen på ølene.

Så var det antall stjerner. Jeg er fristet til tre, men føler at de mangler noe annet enn ølutvalget som er eksepsjonelt og lander på to.

Guide Bruin: ** (Verdt en omveg)