Etter ett år med lager brygging med flytende gjær, er det med spenning jeg skal prøve mitt førte brygg med lager tørrgjær. Brygget er en tysk pils hvor halvparten skal gjæres med Wyeast 2124 Bohemian lager og den andre med Saflager w34/70. Etter det jeg har lest stammer begge disse fra samme opprinnelse. Vørten skal deles i to og tilsettes hver sin gjær. Mengden gjær bestemmes fra Jamils pitch rate calk. Gjærstarter med Wyeast 2124 settes til gjæring i 24 timer på magnetrører, kjøles i to døgn og dekanteres før tilsetting i kald (8C) vørte.
   Men det store spørsmålet er rehydrering av tørrgjær og tilsetting i kald vørte. Alle er vel enige i at lager-gjær bør tilsettes i kald vørte og at tørrgjær bør rehydreres før bruk i lunkent sterilt vann. Dette lar seg vanskelig forene, skal jeg:

1.Rehydrere gjæren i kaldt vann og tilsette den i den kalde vørten

2.Rehydrere gjæren i lunkent vann og tilsette det i vørten (gi gjæren kuldesjokk)

3.Rehydrere gjæren i lunkent vann deretter kjøle det ned til 8C før tilsetting (virker som den mest fornuftige løsningen for meg)

Kanskje det er noen andre som har tenkt litt på dette eller noen med erfaringer.

Da har jeg brygget en German Pils og denne gangen delte jeg vørten i tre. Del en tilsatte jeg Wyeast 2124, del 2 saflager w34/70 rehydrert i 22c vann og del 3 saflager w34/70 rehydrert i 22c vann samt nedkjølt til 7c. Alle er tilsatt en vørte på 8c og blir gjæret på 11c.

Blir spennende å smake på de.  

Da er gjæringen ferdig. Det ser ut til at avkjøling av gjæren før tilsetting senker lag tiden samt fører til en litt bedre utgjæring. Men flytende gjær har mye raskere gjæring. Nå skal jeg tappe bryggene over på så fat og lagre de 6-8 uker.

Da har jeg smakt litt på de tre. Jeg har ikke så mye greie på øl smaking, men jeg prøver.

Brygget med 2124 er uklart, har lite lukt og kanskje litt gjærsmak. Ellers tynn body kanskje litt grainy i smaken og litt varmende. Men bitterheten er tydelig.
Det er ingenting som skjuler usmakene i ølet. Ingen diacetyl.

Bryggene med w34/70 Er helt klare. Disse har også lite lukt men betydelig mere body og litt søtere smak som skjuler andre smaker. Kanskje ørlite diacetyl smak. Bitterheten kommer tydeligere frem i den med avkjølt gjær. Og dette er faktisk min favoritt.

Vi får se etter noen uker med lagring.

Da har jeg endelig etter 5 uker med lagring smakt på ølene. De 3 ølene er lagret i det samme kjøleskaper i hvert sitt 9L fat med det samme CO2 trykk.  Først smakte jeg, så tok jeg en blind test på dama.



Jeg:
1. Er veldig ren i smaken, litt smak av taninner som slår igjennom, tørr, tydelig bitter, helt klar, men lite skum. Denne føles ganske typeriktig med tysk pils.
2.Fyldigere, mindre bitter og søtere.
3.Enda fyldigere, men allikevel ganske tørr og godt balansert med en tydelig bitterhet. Mest skum av alle.

Kona:
1.Litt besk og tørr.
2.Mildere i smaken enn 1, men litt tam.
3.Mild og god men smaken har litt mere piff!. God øl.


Konklusjon
For meg som drikker litt øl, synes jeg forskjellen mellom W2124 og Saflager W34/70 er mye mindre enn forventet. Saflager passer kanskje bedre til øltyper som Dortmunder eller Tsjekkisk pils.
Etter denne testen er jeg helt overbevist om at Saflager W34/70 er en bra lagergjær, men at den må rehydreres og avkjøles til samme temperatur som vørten før den tilsettes.
Andre tanker jeg har gjort meg er at vørten ikke bør kjøles så mye lavere enn gjærings temperatur  
før gjæren tilsettes. Og pga dårligere utgjæring bør temperaturen etter noen dager økes 1-2 C, man kan også med fordel forlenge gjæringen med noen dager eller uker.
   Prisen på 2 pakker Salager W34/70 blir like nye som en pakke flytende gjær og spraymalt til en starter. Men det er et bra alternativ for nybegynnere som prøver seg på en pils uten å måtte begynne med startere og flytende gjær. Og kjekt å ha hvis en plutselig fikk lyst til å brygge en lager.

En desiliter, eller noe deromkring.

j